I løpet av praksisperioden i fjor opplevde
jeg å motta venneforespørsler Facebook
fra elever praksisklassen min. I dagens samfunn syns jeg det kan være
vanskelig å avgjøre hvor skillet mellom jobb og privatliv går når det er så
lett for lærere og elever å få tak i hverandre på fritiden. Hvor mye vil du at
elevene skal vite om deg som privatperson, og hvor mye er det meningen at du
skal vite om dem? Samtidig kan det være vanskelig å avslå venneforespørsler fra
personer du er sammen med hver dag, og som du kanskje bruker mer tid og energi
på enn de nærmeste vennene dine. Årsaken til at jeg velger å skrive om dette
temaet i min blogg er fordi jeg syns det er et aktuelt dilemma. Jeg har, som
sagt, allerede har vært borti det, og kommer med stor sannsynlighet til å møte
på det igjen etter endt studie. Da syns jeg det kan være en fordel å ha tenkt
gjennom fordeler og ulemper ved å godta venneforespørsler på forhånd.
I mine øyne er den største fordelen
med Facebook at alle er der. Det som startet som en lukket nettverksside for elever
ved Harvard i USA, er i dag et nettsted med over 800 millioner brukere (Grimsrud, 2012), og i følge en statistikk fra
Socialbakers er over halvparten av Norges befolkning i 2012 på Facebook (Socialbakers, 2012). Facebook
kan for eksempel brukes som et verktøy der læreren får muligheten til å
hjelpe de elevene som ønsket det med lekser utenom skoletiden via
chat/meldingsfunksjonen, beskjeder kan gis og mottas raskt, og klassen kan opprette
en egen gruppe på Facebook, beregnet
på faglige diskusjoner og til å minne hverandre på hva som skulle vært gjort
med tanke på hjemmelekse i de ulike fagene. Eksempler på nettsted som i stor
grad kan erstatte Facebook med tanke
på leksehjelp og påminning om hjemmelekser og innleveringsfrister, er It’s learning og Fronter. Det er læringsplattformer som elever og lærere har tilgang til, hvor de har muligheten til å
snakke med hverandre uten å være ”venner”. Det jeg ser på som den største
fordelen med Facebook i motsetning
til de ulike læringsplattformene er at elevene vanligvis oftere er innlogget på
Facebook, og det er kanskje enklere å
ta kontakt med en lærer der dersom det er noe de lurer på. Det blir kanskje
litt mer ”uformelt”, og dersom læreren er en aktiv Facebookbruker, får
sannsynligvis elevene raskere svar der enn på Fronter/Its learning.
Sosiale medier, og særlig Facebook, kan være en viktig pedagogisk
ressurs dersom den brukes riktig. Spesielt fordi det er blitt et primært
kommunikasjonsmiddel for dagens unge. Men hva skjer når for eksempel du som
lærer får vite ting som du ikke vil vite? Når elevene skriver ting til
hverandre som du ikke vil ta del i? Eller når noen av vennene dine tagger deg i
et bilde du ikke vil at elevene skal se? Hvordan forholder man seg til slike
ting? Å ordne opp i ting som skjer på Facebook
elevene imellom på fritida, kan fort bli en veldig omfattende oppgave. Når det
er sagt tror kanskje det viktigste er at man som lærer har tenkt nøye gjennom
det valget man tar, slik at man kan stå for det i ettertid. Du må tenke på om
du tror det vil være ”riktig” for dine elever å ha deg som venn på Facebook. Særlig med tanke på hvordan du bruker nettstedet, og hvilke ting du
legger ut der. Greier du å opprettholde en profesjonell holdning til elever når
du kommer så langt inn i privatsfæren deres? Du kan få vite ting om dem som kan
virke inn på din holdning til disse elevene, enten du er bevisst dette eller
ikke. Uansett hva man bestemmer seg for er det viktig å huske på at vanlig
nettvett gjelder både på Facebook og
på alle andre nettsteder. Vær forsiktig med hva du legger ut!
Kilder:
Grimsrud, M. (2012). Teknologisk
utvikling - med plass for observatører?
Retrieved 25.09, 2013, from http://mediemeninger.wordpress.com/2012/04/09/teknologisk-utvikling-med-plass-for-observatorer/
Socialbakers. (2012). Norway
Facebook Statistics Retrieved 17.09,
2012, from http://www.socialbakers.com/facebook-statistics/norway
