Skal du som lærer være "venn" med elevene på facebook?

I løpet av praksisperioden i fjor opplevde jeg å motta venneforespørsler Facebook fra elever praksisklassen min. I dagens samfunn syns jeg det kan være vanskelig å avgjøre hvor skillet mellom jobb og privatliv går når det er så lett for lærere og elever å få tak i hverandre på fritiden. Hvor mye vil du at elevene skal vite om deg som privatperson, og hvor mye er det meningen at du skal vite om dem? Samtidig kan det være vanskelig å avslå venneforespørsler fra personer du er sammen med hver dag, og som du kanskje bruker mer tid og energi på enn de nærmeste vennene dine. Årsaken til at jeg velger å skrive om dette temaet i min blogg er fordi jeg syns det er et aktuelt dilemma. Jeg har, som sagt, allerede har vært borti det, og kommer med stor sannsynlighet til å møte på det igjen etter endt studie. Da syns jeg det kan være en fordel å ha tenkt gjennom fordeler og ulemper ved å godta venneforespørsler på forhånd.

I mine øyne er den største fordelen med Facebook at alle er der. Det som startet som en lukket nettverksside for elever ved Harvard i USA, er i dag et nettsted med over 800 millioner brukere (Grimsrud, 2012), og i følge en statistikk fra Socialbakers er over halvparten av Norges befolkning i 2012 på Facebook (Socialbakers, 2012).  Facebook kan for eksempel brukes som et verktøy der læreren får muligheten til å hjelpe de elevene som ønsket det med lekser utenom skoletiden via chat/meldingsfunksjonen, beskjeder kan gis og mottas raskt, og klassen kan opprette en egen gruppe på Facebook, beregnet på faglige diskusjoner og til å minne hverandre på hva som skulle vært gjort med tanke på hjemmelekse i de ulike fagene. Eksempler på nettsted som i stor grad kan erstatte Facebook med tanke på leksehjelp og påminning om hjemmelekser og innleveringsfrister, er It’s learning og Fronter. Det er læringsplattformer som elever og lærere har tilgang til, hvor de har muligheten til å snakke med hverandre uten å være ”venner”. Det jeg ser på som den største fordelen med Facebook i motsetning til de ulike læringsplattformene er at elevene vanligvis oftere er innlogget på Facebook, og det er kanskje enklere å ta kontakt med en lærer der dersom det er noe de lurer på. Det blir kanskje litt mer ”uformelt”, og dersom læreren er en aktiv Facebookbruker, får sannsynligvis elevene raskere svar der enn på Fronter/Its learning.

Sosiale medier, og særlig Facebook, kan være en viktig pedagogisk ressurs dersom den brukes riktig. Spesielt fordi det er blitt et primært kommunikasjonsmiddel for dagens unge. Men hva skjer når for eksempel du som lærer får vite ting som du ikke vil vite? Når elevene skriver ting til hverandre som du ikke vil ta del i? Eller når noen av vennene dine tagger deg i et bilde du ikke vil at elevene skal se? Hvordan forholder man seg til slike ting? Å ordne opp i ting som skjer på Facebook elevene imellom på fritida, kan fort bli en veldig omfattende oppgave. Når det er sagt tror kanskje det viktigste er at man som lærer har tenkt nøye gjennom det valget man tar, slik at man kan stå for det i ettertid. Du må tenke på om du tror det vil være ”riktig” for dine elever å ha deg som venn på Facebook. Særlig med tanke på hvordan du bruker nettstedet, og hvilke ting du legger ut der. Greier du å opprettholde en profesjonell holdning til elever når du kommer så langt inn i privatsfæren deres? Du kan få vite ting om dem som kan virke inn på din holdning til disse elevene, enten du er bevisst dette eller ikke. Uansett hva man bestemmer seg for er det viktig å huske på at vanlig nettvett gjelder både på Facebook og på alle andre nettsteder. Vær forsiktig med hva du legger ut!

Kilder:

Grimsrud, M. (2012). Teknologisk utvikling - med plass for observatører?  Retrieved 25.09, 2013, from http://mediemeninger.wordpress.com/2012/04/09/teknologisk-utvikling-med-plass-for-observatorer/

Socialbakers. (2012). Norway Facebook Statistics  Retrieved 17.09, 2012, from http://www.socialbakers.com/facebook-statistics/norway